Dette er stueveggen min. Slik har den sett ut i årevis. Jeg pleide å tenke at den er perfekt – bred, hvit, høy og med litt stukk på toppen, passe trendy sammen med møbler i dempede farger.
Det ville vært fint ha noe på denne veggen – det er jo plass til det meste, men hva?! Min interesse for mote er lav; liker å ha det pent men gidder ikke å henge med i hva som er inne eller ute for øyeblikket. Så noe i den samme diskrete stilen ville helt sikkert være moderne. Feks en lang serie sort-hvite moderne blyant- eller kullstifttegninger som henger i en nøye beregnet mønster for å se så tilfeldig ut som mulig.
Viktig at det ikke er noe særlig med farger bare (man vil jo vise at man henger med), men det blir helt sikkert veldig stilrent og pent. Ja, på tide å komme seg vekk till nærmeste butikk da å la pengene fly. For det blir jo fort litt penger for å dekke en stor vegg.
Men den dempede moten er forresten kanskje helt forbi nå? Nå er det sikkert knæsje farger som oransje, knallrosa og koboltblå som er inne. Da kanskje det ville være mer inne med en stor oljemaling, slik de de har i Galleri Nobel i Oslo som jeg gått forbi så mange ganger. Jeg kanskje skal ta en tur innom og endelig peke å si «DEN vil jeg ha», og så betale og bli fornøyd at jeg endelig fått tak i den perfekte tavla?
Men da må jeg ha denne tavla veldig lenge da, så jeg ikke har kastet bort pengene… Og tenk når det går ut av moten med de fargene? Hva skal de som kommer hjem til meg si? «Å ja denne tavla var jo veldig 2018 den!» det går jo ikke an.
Så da kanskje neste strategi er å kjøpe noe som er litt mer fleksibelt, noe mellom kullstift og knæsj-olje. Et set med posters som ser pene ut sammen? Men blir ikke det litt for hulter i bulter?
Og der sitter jeg med min hvite stuevegg og min ubesluttsomhet. Det er vel en grund til at den sett sånn ut i de siste 12 åren, og en kan tro at den vil se slik ut i de kommende 12 årene også. Hvordan kan det være så vanskelig?
